Jeg vart mobbet av lærer og elver

De tre første årene mine på barneskolen vart jeg mobbet av både lærere og elever.

Jeg gledet meg til å starte på skolen og var veldig skolelys. Jeg har eldre søsken og var alltid mer gira på å skje på leksene deres når de kom hjem en hva de var. Jeg gledet meg så mye til og lære mer selv om jeg aldrede kunne mer enn de fleste på min alder. Sånn som da jeg var 2 år hjalp jeg alle de andre barnene i barnehagen med og kle på seg. Jeg lærte for og var veldig ivrig på å lære.

Når jeg begynte i første klasse begynte jeg på en kristen privat skole. Jeg ville ikke gå der men ble tvunget av min far. Men helt siden dag en begynte de andre ungen og fryse meg ut ingen ville leke med meg, de kalte meg stygge ting. Og selv om vi var bare 5 stykker i klassen så var det helt for forferdelig og få høre sånne ting av de andre ungene. Jeg sa ifra til læreren min men da fikk jeg bare beskjed om at det var min feil at ingen liker meg. Og selv om hun så at jeg ble mobbet gjorde hun ingen ting annet enn og bare skje på. Årene gikk og jeg var mindre og mindre skole lys. Til slutt begynte jeg å skulke skolen. Late som jeg var syk. Det var så forferdelig den følelsen om at alle var imot meg. Læreren begynte og på peke at jeg måtte bli mer som de andre ungene, og at jeg var rar. Alle tingen hun sa til meg såret meg jeg følte meg mobbet og trakkasert. Og det hjalp ikke stort at jeg kom i puberteten når jeg var i første klasse.  De andre så på meg som at jeg var en ailen. Hva er det som feiler hun? Hvorfor har hun pupper og hofter? Jeg hate meg selv for det. Jeg prøvde alt for å skjule det. Og hver dag når jeg kom hjem gikk jeg på rommet og skrek over det.

Etter 3 år på den skolen fikk jeg endelig bytte til en ny skole. Jeg byttet til nær skolen som jeg alltid hadde ønsket og gå på. Ingen ville være venn med meg der heller men det kan jo være fordi jeg av støtet meg folk fordi jeg var redd. Jeg hadde jo bare dårlig minner med skole og folk. Jeg hadde en helt utrolig snill lærer som hjelp meg i gjennom det. Han lærte meg og få nye venner uten å dytte de  bort. Han så at jeg slet og han hjalp meg. Etter en stund fikk jeg meg venner. Selv om jeg ble mobbet hver dag av andre elever på den nye skolen også så hadde de ikke like mye og si, fordi jeg hadde en lærer jeg kunne stole på og venner.

Når jeg gikk i 5 klasse skjedde det noe veldig traumatiserende. Vi hadde en voldelig gutt i klassen over meg og en dag ut av det blå begynte han å spytte etter meg. Jeg sprang til doen og gjemte meg der. Men det tok ikke lange tiden før det kom flere jenter som prøve og åpne døren til doen. Jeg endte opp med en fot på hver sin side av døren mens jeg prøve og holde igjen døren. De jentene ropte bare åpne han skal bare banke deg. Han gjør det mot alle! Men jeg fortsette og holde igjen døren og rope etter hjelp. Etter en time kom det en lærer. Jeg var blå og lilla over hele kroppen jeg ristet i kroppen og klarte ikke å stoppe med det. Etter det så vart jeg fulgt hjem av en lærer.

Årene gikk jeg var fortsatt mobbet. Det var alltid noen som sparket en ball i ansiktet eller magen min hardt viss jeg bare gikk forbi. Jeg var mobbet fordi jeg hadde pupper og måtte bruke bh. Jeg ble kaldt stygge ord som pizza tryne, (fordi jeg hadde kviser) feit, stygg, gris og mange andre fæle ord. Og det ble bare verre og verre og gå på skole. Og når jeg var på skolen klarte jeg ikke å konsentrere meg.

Men når jeg flyttet til Canada så gikk alt mye bedre ingen som mobbet meg, alle der var så positiv! og gjett hva! jeg fikk bare 5er og 6ere. Jeg gjorde leksene mine. Jeg klarte å konsentrere meg bedre. Jeg fikk mange venner. Men så måtte vi flytte til Norge og da gikk alt skeivt. Jeg fikk bare 2ere og 3ere. Men i år Begynner jeg på VGS og da håper jeg at jeg klarer å prestere like bra som jeg gjorde i Canada. 




 

3 kommentarer



Hege Kristin
-17.07.2016 kl:21:44


så fælt å høre :(

bra du fikk det bedre i Canada!
Dounia El Ghami
-18.07.2016 kl:03:07


Så trist:( Håper du får det bedre på vgs<3
Janne
-19.07.2016 kl:01:42


så forferdelig sterkt og trist å lese! Du er modig:)

Skriv en ny kommentar